Rapporten fra Klif følger opp arbeidet med biogass i Klimakur 2020, det flere av elementene i verdikjeden knyttet til utnyttelse av våtorganisk avfall og husdyrgjødsel ikke var tatt med. Klif satte derfor ned et arbeid for å se nærmere på sambehandling av husdyrgjødsel med våtorganisk avfall i fem utvalgte verdikjeder (les også: Klif skal utrede biogass til drivstoff nærmere under Klimakur).

Klif har i rapporten sett på behandling av 10, 30 og 60 prosent av all husdyrgjødsel sammen med 200 000 og alternativt 400 000 tonn våtorganisk avfall. Årsaken til dette fokuset på sambehandling er at Klif i tidligere studier, senest i Klimakur, har identifisert sambehandling som et samfunnsøkonomisk rimeligere alternativ for behandling av husdyrgjødsel enn utelukkende å behandle husdyrgjødsla i biogassanlegg. Om avfallet skriver Klif at de regner med at "dette leveres vederlagsfritt til biogassanlegg, gitt at det per i dag ikke er tillatt å deponere avfall og at alternative behandlingsformer er forbrenning eller kompostering."

De fem verdikjedene som er undersøkt nærmere er:

• Gassnett Rogaland (oppgradering til naturgasskvalitet og innmating på eksisterende gassnett)
• Oppvarming næringsbygg (med lokal gassledning til distribusjon)
• Flåtekjøretøy (busser)
• Biogassferger
• Metallindustri

For alternativet med 30 prosent husdyrgjødsel beregner Klif seg fram til at bruk til gassnett, til oppvarming av næringsbygg og til flåtekjøretøy har lavest samfunnsøkonomisk kostnad per tonn CO₂-ekvivalent spart, kostnadene ligger i størrelsesorden 1350-2100 kr/tonn CO₂-ekvivalent. Reduserer en ambisjonene for husdyrgjødsel til 10 prosent og beholder 200 000 tonn våtorganisk avfall reduseres de samfunnsøkonomiske kostnadene til 700-1500 kr/tonn CO₂-ekvivalent.

Klif har også sett på bedriftsøkonomiske kostnader for de ulike tiltakene. Dette innebærer at gjeldende avgifter blir inkludert i motsetning til hva tilfellet er i et samfunnsøkonomisk regnestykke. Her kommer bruk av biogassen som drivstoff i flåtedrift (buss og renovasjonsbiler) best ut.For alternativet med flåtedrift er det ikke sett på insparingspotensialer ved bruk av dual fuel (gass-diesel) i vogntog (se Volvo Trucks med dieselmotor for gass). Lavere utslipp av NO_x og støv til nærmiljøet utgjør lite på samfunnsøkonomien fordi det for referanseåret 202 forutsettes at alle dieselkjøretøy tilfredsstiller nye og strenge utslippskrav.

Rapporten omtaler også at potensialet for biogass kan være noe høyere enn tidligere antatt. I en rapport for Enova er potensialet beregnet til i underkant av 6 TWh ( les mer). Klif skriver i sin rapport med referanse til Bioforsk at slam fra fiskeoppdrett, ulike typer grøntavfall samt avlingsrester fra potet og grønnsaksproduksjon ikke er tatt med her. Potensialet fra oppdrettslam er her anslått til å være på 500-700 GWh. I tillegg kommer et potensial på ca 2 TWh som syngass fra pyrolyse av skogsvirke.

Last ned rapporten fra Klif: Ny rapport om biogass

Hva skjer videre?

Klif skriver: "For å øke produksjoen av biogass kan det være behovr for både å forsterke eksisterende virkemidler samt å etablere nye virkemidler."

Blant virkemidler som er vurdert er:

• Etablering av forbud mot spredning av husdyrgjødsel utenfor vekstsesongen
• Skjerpede krav til gjødselplanlegging
• Leveringskrav for husdyrgjødsel
• Juridiske virkemidler for å få kanalisert våtorganisk avfall til biogassproduksjon
• Økt CO₂-avgift for fossile energibærere
• Kunstgjødselavgift
• Støtte til etablering av marked og teknologiutvikling
• Støtte til energiprodusjon i svensk biogasstrategi
  • Størrelse på energistøtte ved tre anvendelsesområder
• Kombinert støtte til energiproduksjon og investeringer i biogassanlegg

I forhold til støtte til biogassproduksjon konkluderer Klif med at støtten som den svenske biogasstrategien foreslår på 0,20 SEK/kWh vil være for lavt for å utløse tiltak av betydning. Beregningene i denne rapporten antyder et nødvendig støttebeløp på 0,70 NOK/kWh for biogass til flåtedrift og 0,80 NOK/kWh for biogass til oppvarming av næringsbygg.

Rapporten vil sammen med det øvrige arbeidet i Klimakur 2020 danne grunnlaget for Miljøverndepartementets Klimamelding som er varslet i løpet av 2011 og den kommende avfallsmeldingen som er varslet i 2012 og landbruksmeldinga som er varslet våren 2011.

Kontakt: Henrik Lystad